Denne, uhyre eksklusive, festivalen kunne også vært omtalt som en dobbel Americana galla. En galla Bergen fortjener, som helt siden tidlig syttitall , har vært Americana hovedstaden i Norge. Et potensielt Bergenspublikum av både yngre og eldre, Americana entusiaster, er sulteforet på å høre nytt i denne edle sjanger, noe nytt som er genuint, men som ikke ligger tilbake for de gamle heltene.

Med henholdsvis et forsterket The Last Hurrah!! og The Nordic Connections som backingband får vi møte syv kvinner, fem amerikanske og to britiske, som har det tilfelles at de er låtskrivere og artister i absolutt øverste verdens klasse i dagens americana. Festivalen vil bli en opplevelse av ord og toner som den riktige målgruppen, som blandt annet jeg tilhører. (som liker Bonnie Raitt, Tom Waits, Bob Dylan, Gram Parson, Neil Young, Big Star,Emmeolue Harris etc) aldri vil glemme .

I kombinasjon av min interesse for nåtids Americana og old school Americana, min erfarne og dypt lidenskapsbaserte artistiske dømmekraft og eventyrlige nettverk har jeg vært i stand til å sette i stand til å sette sammen to gallaforestillinger som holder så høyt kunstnerisk nivå at Mark Humphrey, programleder i Roots programmet «Roots music and Beyond» på den amerikanske radiostasjonen KPFK vil komme for å lage et større innslag i programmet sitt.

Paul Sexton fra BBC, England har også gitt signal om å kanskje komme. Da jeg kom inn i dette eksklusive miljøet i 2014, forstod jeg til fulle at det vi kaller Americana kan variere fra pub nvå til «Fine art» ala Festspillene, nivå (Dylan,Kris Kristoffersen, Neil Young, Tom Waits etc) og jeg befant meg midt i sistnevnte kategori og ble helt slått i bakken av noen av de artistene jeg oppdaget da, som siden har dominert spillelistene mine, gitt meg ny inspirasjon,og fått meg til å forstå at alt var ikke bedre før.

Forskjellen er at på syttitallet fikk vi gullet servert på Nitimen. I dag må en være så interessert at en må oppsøke og oppdage. De mer obskure artistene (for mannen i gaten) fra 70 tallet i LA, Ry Cooder, Little Feat, Greatful Dead, Gram Parsons etc, har ofte vist seg å være de aller sterkeste kunstnerne som har
holdt seg relevant over tid. Felles for alle aristene er at de treffer rett i hjertet med musikk og ord en gjerne får hørt for første gang. Det er behov for et sterkt organisk og spirituelt alternativ, ikke istedet for, men i tillegg til all den, ofte imponerende, men dog syntetiske og ofte programert, pop musikken som er gjennomgående hva en får servert gjennom media og popkonserter.

HP GUNDERSEN