Sannsynligvis er han en av de mest produktive og særegne låtskriverne i norsk rocks historie. Kim Ljung har skapt stor musikk, stor poesi. Som låtskriver og bassist for Seigmen var han på 90-tallet med på en av landets største rocke-suksesser.

Med Zeromancer gjorde han det neste tiåret et stilskifte over i et mer industrielt uttrykk som vakte stor anerkjennelse i land som Tyskland, Russland og USA.

Men noe ble til overs. Linjer og melodier som ikke helt passet inn i det storslagne formatet. En håndfull låter som fortjente et eget uttrykk. Resultatet ble tilblivelsen av Ljungblut i 2005.

Det som var tenkt som en firespors EP, ble til dobbelt-albumet, ”The other side of all things”. Trykket i 1000 eksemplarer og raskt utsolgt.

To år senere slippes oppfølgeren, ”Capitals”.

I 2011 overrasker Ljung med å vende tilbake til morsmålet og slippe “Over skyene skinner alltid solen”, med låter på norsk for første gang siden platina-selgende Metropolis med Seigmen i 1995. Med seg har han nå fått en gjeng nære venner og musikere; Dan Heide (gitar), Sindre Pedersen (bass), Joakim Brendsrød (tangenter) og Ted Skogmann (trommer).

To eksklusive konserter blir holt på klubben, ”Total” (oppkalt etter Seigmens album fra 1994) i Tønsberg etter utgivelsen. Billettene blir revet bort.

Ljungblut holder stadig fast ved sin kjærlighet til fysiske utgivelser. Alle album utgis både på vinyl og CD. Som oftest signerte og nummererte.

I 2016 utgir bandet, ”Ikke alle netter er like sorte”, som følges opp av Villa Carlotta 5959, som blir lansert i november 2018.

Igjen har bandet bestemt seg for å holde et knippe konserter.

Høydepunktet så langt er en særdeles spesiell opptreden i Kulturkirken Jakob i Oslo.

Samtlige låter på deres senere album er spilt inn live, noe som gir platene en særegen nerve og et ærlig uttrykk. Bygget opp rundt Ljungbluts umiskjennelige lydbilde der ARP Omni-en ligger under og gir klangbunn for nydelige arrangementer og overganger. Det klinger av smerte, håp og Ljungsk melankoli. Det låter fyldigere og mer stilsikkert enn noensinne. Innslag av gamle orgler, stryk og blåsere gir stor dybde i lydbildet.

Ljungblut låter vintage og moderne på samme tid. Noe som ikke minst også gjenspeiles i lydbildet ved bandets gripende konserter.

Det er melodier å drømme seg bort i. Musikk å komme hjem til.

 

Kaja Petersen, Industrypeople